Mandag 1. juli 2024 fyller Orkanger ti år som by. Nesten nøyaktig ti år skiller de to bildene fra Rokollen. Mye ser likt ut på langt hold, men ikke hvis du tar en tur i sentrum.
Tiårsdagen passerer i stillhet i motsetning til festen 1. juli 2014. Da var både NRK, Adressa og TV-Adressa på plass for å rapportere fra begivenheten – en ny norsk by ble født etter vedtak i Orkdal kommunestyre tidligere på året. Daværende varaordfører Oddbjørn Bang erklærte bystatus med snorklipping og byskilt. Tor Kvarsnes og andre underholdt på et fullsatt torg.
Penger til badeland
Adressa rapporterte fra massebading på sandstranda i Gammelosen. Orkdal sparebank lovte penger til ny svømmehall hvis mange hoppet uti, og det gikk fint. I 2020 åpnet Orklandbadet.
Orkanger Vel-leder Jan Aage Mortensen åpnet sandvolleyballbanen der badet ligger i dag. Banen er flyttet til badestranda, og på kvelden kom enda ei åpning: Nye kunstgressbaner i Idrettsparken. Fullt av folk fant veien til Rudolf Larsens plass sammen med blant andre NRK, som sendte direkte fra ei markering i strålende solskinn.
Hjelper bystatus?
Orkanger Vel mente den gangen at vi måtte lage en by først og erklære by etterpå av frykt for at bystatus ville bli ei sovepute. Det store spørsmålet nå er selvsagt om det kom noe godt ut av å kunne kalles by, og i så fall hva? Her er en høyst subjektiv vurdering:
Bystatus i seg selv gir verken mer trivsel, folkeliv eller flere innbyggere. Sånt krever målrettet innsats. I verste fall fører det til latterliggjøring og mer strid mellom sentrum og utkant når et småsted flotter seg med bystatus.
Orkanger som motor
På den annen side ser det nå ut til å synke inn at kvalitetene i sentrum er viktig for resten av kommunen, enten Orkanger kalles by eller tettsted. De fleste vil bo sentralt. Hvis de skal velge Orkland framfor Oslo, Trondheim eller Skaun, trenger vi ikke bare arbeidsplasser. Vi må også ha gode skoler og barnehager, kino, bibliotek, kulturhus og andre møtesteder som skaper trivsel og sosialt liv utenfor arbeidstida – i sentrum.
Mest positivt siden 2014
– Folkehelsesentret med Orklandbadet. Badeanlegget viser at investeringer kan føre til mer bruk av egen kommune og styrke kommunens omdømme. Satsinga gir ringvirkninger.
– Fortetting med blokker i sentrum. Det gir mer folk og dermed også vekst til lokalt næringsliv.
Mest negativt siden 2014
– Økende gjennomgangstrafikk uten mottiltak. Det gjør det mindre trivelig å bruke sentrum. Trafikken har blitt ei stor belastning.
– Ingen satsing på møtesteder utenom Orklandbadet. En by må være åpen også på kveldstid, med moderne kino, bibliotek og kulturhus.
Flere jobber på Orkanger
Rett utenfor sentrum har det kommet ca. 600 nye arbeidsplasser bare på Isfjord Norway og Norsk Kylling. Folketallet har foreløpig ikke økt tilsvarende. Mange flere pendler inn til kommunen – og betaler skatt til Skaun, Melhus, Midtre Gauldal og Trondheim.
Hva med sentrumsgata i framtida?
Mye er usikkert.
– Den planlagte utbygginga ved lensmannskontoret/Monte Rosa er lagt på is.
– Bunnpris brant. I verste fall for gata åpner ikke butikken igjen, i stedet kan det komme en Rema-butikk der Prix lå.
– Utvikling rundt torget er i det blå. Et forsøk på å omregulere østre del fra bolig til næring/bolig ble nedstemt. Men det er nå lov å bygge høyere enn før ved Bunnpris og Torgsentret hvis noen vil satse penger der.
– ST-gården står tom, framtidig bruk er uavklart.
– Nisjebutikkene er sårbare og avhengige av andre tilbud som trekker folk til sentrum. Ingen lever av en strøm av biler som kjører forbi til og fra OTI og Amfi.
– Frislipp for vanlige butikker på Laksøra ble vedtatt i 2023. Vil trolig føre til enda mer gjennomgangstrafikk i Orkdalsveien.
Det store bildet
1) Kommunens økonomi er så stram at det ser mørkt ut for viktige investeringer som kan gjøre sentrum mer attraktivt; kulturhus, kino og bibliotek. Orkanger får heller ingen god, permanent løsning for skolene på mange år. Kommunesammenslåinga i 2020 har virket polariserende og forsterket diskusjonen om satsing i sentrum kontra periferi.
2) Batterifabrikk i Ustmarka – om den kommer – skal etter planen kunne gi flere tusen nye arbeidsplasser når ringvirkninger regnes med. Omfattende tilflytting vil gi økte inntekter til kommunen, men også kreve store investeringer i barnehager, skoler og vegsystem. Vegene har ikke kommunen ansvaret for. Vi har ikke en gang sluppet inn i køen for penger til ny E39 forbi Orkanger.
3) Storbyene sluker ungdommen. Vi trenger de unge både på arbeidsplassene og som skattebetalere. Vi blir flere eldre og færre unge.
Orkanger får helsetun
En ting er helt sikkert: Om ti nye år fyller Orkanger 20, og stedet vil være nokså annerledes enn i dag. Da står det et helsetun med legevakt på Franslykkja, som er den siste, store kommunale tomta i sentrum.
For ti år siden
Lenker fra da Orkanger ble by:
– 10 000 kr hvis 50 bader
– Se bilder fra byens fødsel
– Adressa og NRK om by nummer 103 i Norge