Besøkstall

103 803 denne måneden

15 638 130 i år

Annonse

Annonse

Annonse

Del 8: Plasmodium falciparum

Ordfører Gunnar Munkholm tok sol blant fire av sine nærmeste kolleger, men følte seg fullstendig alene. Han kjente temperaturen stige under dekselet på den luksuriøse Supersun Anticancer MG5 DeLuxe XXL 4.I takt med varmen steg også erkjennelsen av å sitte med svarteper. Det vil si; han satt med liket av Knut Even Warmedal på kjøla ved restauranten til sitt eget Bårdsborg slott. Og dette var dessverre en sak for flere enn Mattilsynet, siden en kniv med slottets logo sto plantet i pannebrasken på den døde.

Hvorfor hadde han ikke omgående ringt politiet ved synet av Warmedals livløse kropp inne på dametoalettet i rådhuset? Hva i alle dager fikk ham til å la seg rive med i en halsløs dekkoperasjon som plasserte liket på hans egen eiendom – fortsatt med drapsvåpenet sittende bom fast i skallen? Hvem myrdet Warmedal, manøvrerte seg selv ut av knipa og ordfører Munkholm rett inn i den? Det måtte jo ha vært en av de 15 andre mennene som deltok i møtet på det avlåste rådhuset? Eller kunne noen utenforstående ha låst seg inn og tatt livet av Ap-politikeren i den hensikt å kaste mistanke mot en av De Som Bestemmer i Orkla kommune? ”Konspirasjon kalles slikt”, tenkte Munkholm, men det kjente han kun til fra urealistisk påskekrim.

Ordfører Gunnar Munkholm betraktet seg selv som en godviljens mann. Vel kunne han fra tid til annen ha vært i overkant medgjørlig overfor grunneiere, investorer, direktører, rotarianere, venner av rotarianere, venner av rotarianeres venner og andre med sterk påvirkningskraft. Og muligens, kanskje en sjelden gang, kunne han selvsagt ha vist en smule mangel på entusiasme for argumentene til dem som ikke eide tomter og næringsbygg.

Det kunne nok tenkes at han hadde tatt litt lett på prinsippene i Den Store Planen for Orklas bykjerne når noen med innflytelse absolutt ville ha viljen sin. Én tvilsom tillatelse her, en annen dispensasjon der, noen butikker på Bårdsborg vest, noen andre på Rødøra, støtte til Beholde Kinoen i  Rådhuset-tilhengerne i stedet for å bygge nytt kulturhus, støtte til To Små Basseng-supporterne framfor å bygge ett felles svømmeanlegg, flytting av ungdomsskolen fra Orkla By til Fallo, ingen nye tilbud i Sportsparken slik Den Store Planen hadde lovet.

Jo, her fantes noen feilskjær. Men det var da ikke bare hans skyld! Oppløsningen av Orkla By skyldtes mange enkeltvedtak, og det største sto en tidligere ordfører for; Kåre Mjønes. Det var Mjønes fra Gjengangsvatnet som presset gjennom plasseringen av varehuset ITO ute på industriområdet da butikkeiere i Orklaveien sto klare til å bygge på Seterrømme. Det skjedde for over 30 år siden, og nå skulle fylkesmann Mjønes pynte på ettermælet sitt ved å foreslå Den Store Planen og skaffe penger til den. Men hvem måtte ta støyten med å gjennomføre tiltakene som vekket motstand blant velgerne til varaordfører Bong og mange andre bosatt utenfor selve Orkla by? Jo, det var han; ordfører Gunnar Munkholm.

Det som nå ventet fortjente han ikke, syntes Munkholm. En slik skjebne var ingen landsens ordfører forunt, og han så den bunnløse avgrunnen åpne seg. Han fornemmet det akselererende fallet fra svimlende høyde, kjente tyngdekraften slå kloa i ham idet han styrtet utfor stupet, og han visste at gribbene ventet på byttet der nede, åtselspiserne fra TV2, NRK, Adressa og avisa SP. Enda bra at tabloidenes papirutgaver hadde avgått ved døden før han selv – i beste fall – møtte sin egen politiske død. I verste fall, tenkte Munkholm, ville han bli sperret inne for mord, trass i at han aldri i hele sitt liv hadde gjort noe verre enn å krenke Veitrafikkloven ved å trampe litt hardt på gasspedalen.

Munkholm sendte en tanke til de høyere makter, og han spurte mens svetten på ny piplet ut av hver pore på kroppen: Var dette straffen for at han hadde latt Orkla By dø, og avvist alle forslag om å bringe liv inn til bykjernen? Slo skjebnen tilbake fordi varehusene fikk ese ut mens Seterrømme forble prærieland og ungdommen vendte hjembygda ryggen? Den Store Planen hadde som mål å gjøre Orkla til en kandidat for Statens Bymiljøpris, men slik gikk det jo ikke. I stedet valfartet studenter fra NTNUs institutt for byplanlegging for å skrive oppgaver om den tørreste og mest livløse av alle landest urbane ørkener. Orkla endte som vrengebildet på en moderne by, et samfunn der eneste livstegn besto av en buktende strøm av biler i et endeløst kretsløp mellom rundkjøringer og handelsparker. Eller ”Stedet der menneskene sover”, som en av masterstudentene så spottende kalte oppgaven sin.

Angermannen tok strupetak på Gunnar Munkholm. Temperaturen steg. Ordføreren famlet febrilsk etter den digitale bryteren som øker hastigheten til kroppsavkjøleren. Men jo mer han trykte, dess varmere ble det. Ørene brant, hodet kokte og nakken sved som ved piskeslag. ”Det er så varmt! Slå av! Hjelp meg!”, tryglet han.

Men Oddvar Bong, Arne Grønoset, Iver Gjengangås og Tjostolv Larson gjorde ikke mine til å bistå ordføreren sin. De bare lo. Latteren runget fra de fire solsengene, mens Munkholm syntes han så døde menn uten øyne vandre langs Orklaveien, der butikker og kafeer en gang førte folk sammen til hyggelig prat og handel. De døde bar kniver i pannen. Zombier og gjenferd rådet grunnen i sentrum og rallingen deres rullet som mørke ekko mellom veggene. Munkholm syntes han hørte klageropene fra selve helvete der avisa SP en gang holdt hus. SP hadde flyttet til Rødøra nå, biblioteket endte på ITO, frisørsalongene samlet seg hos Spermingrud, Bunnpris fikk rimelig leie på Imfa, og slik gikk det med den ene etter den andre. De ga opp og flyttet ut. Solariumkjedene erobret Orklaveien.

”Slå av sola!” gjentok Munkholm tryglende, og nå fikk han svar. Men så rart: Den maskuline Arne Grønoset snakket med myk kvinnerøst.

”Se her, Gunnar. Drikk vann nå, og ta en Paracet. Du har feber.”

”Hvorfor snakker du så rart, Arne?”, svarte Munkholm mens svetten rant i øynene.

”Arne? Nå må du gi deg”, smilte Gøril Fjellheim Munkholm.

Ektefellens blide ansikt trådte langsomt fram fra tåkedisen. Nå skimtet han en annen også. Var det Bong? Eller Tjostolv Larson?? Nei, det lignet ikke. Den utydelige skikkelsen begynte å snakke:

”Dere var i Afrika nylig?” spurte mannen konstaterende.

”Ja, vi reiste med avisa SP til det indre av Kongo i Thames´ fotspor”, bekreftet ordførerfruen.

”Da tror jeg Munkholm har slurvet med malariapillene der nede. Feberen er over 40. Her ser vi en klassisk Plasmodium falciparum. Parasitten overføres av malariamygg. Den kan angripe hjernen, men vi har heldigvis effektive medisiner som hindrer varige mén”, forklarte dr. Bjørkløv.

Javisst var det Bjørkløv. Munkholm så det nå, og han grep hardt om legens håndledd.

”Bjørkløv, hjelp meg! Det ligger en død mann på kjøla ved Bordsborg slott, men det var ikke jeg. Jeg gjorde det ikke!”

”Gunnar, du fantaserer”, beroliget Gøril Fjellheim Munkholm.

”Nei, det er helt sant. Det er ute med meg, og dere må stoppe monumentet! Thames er én ting, men vi kan i hvert fall ikke ha med kong Leopold II. Vi kan ikke avduke noe slikt!”, stønnet Munkholm.

”Ta det med ro, Gunnar. Nå må du blir frisk, slik at du kan åpne det nye kulturhuset som planlagt neste uke. Folk er fra seg av begeistring. Pensjonistene skal ha danseoppvisning, ungdommen har allerede laget rockeklubb, Snorkbygda teaterlag setter opp den nye Orkla-revyen, som allerede er utsolgt. Utflyttede Orkla-musikere holder felleskonsert, vi får se tidenes samling av billedkunst fra Orkla kommune, koreograf Arne Fagerhult skal gjenskape Orklas historie gjennom dans og bevegelser og Christian Hauck har premiere på ”Kampen om Kongos rikdom” i den fantastiske kinosalen. Alt på én uke, Gunnar! Nå må du ta dr. Bjørkløvs piller og bli kvitt feberen.”

”Slå av solariet. Jeg har fått mer enn nok av Sol och Värme”, tryglet Munkholm.

”Sol och Värme? Nei, vet du hva, du ligger i din egen seng – uten sol. Sol och Värme er forresten nedlagt. Der flyttet det jo inn en meksikansk restaurant i forrige mens vi seilte på Kongofloden. Det har gått den veien med Megasun, Gigasun, Sunset og Sunrise også. Brukskunst, gullsmed, bokhandel og konditori har tatt over. Vedtaket om kulturhus i SP-kvartalet fikk optimismen tilbake.”

”Men Warmedal! De har myrdet Knut Even Warmedal!!”

”Huff, hva er det du sier? Gunnar. Og han som skulle få prisen som årets Orkla-borger så snart du er friskmeldt”, bemerket Gøril Fjellheim Munkholm muntert.

Da lo dr. Bjørkløv også:

"Dette skulle folk ha hørt", tenkte Bjørkløv. "En vettskremt ordfører med malaria. Men jeg har jo taushetsplikt."

Legen spaserte nynnende ned Orklaveien, der Gaate hadde konsert fra utescenen på torget, og han hilste både til høyre og venstre i folkevrimmelen. Bjørkløv tok av mot Sportsparken for å delta på dykkekurs i dybdebassenget. Han møtte Orklas nye curlinglag ved Orkelhallen. Ute på Gammelosen trente kajakklubben. Vannspeilet badet i sol og en kjærlig fønvind feide inn over Orkla, også kalt "Den grønne by".

SLUTT

 

Publisert 04.04.2011


Tilbake

Send inn din kommentar til saken:

Alle felter må fylles ut. Innholdet blir sjekket av redaksjonen før det legges ut. Meldinger med lenker blir ikke lagret.

Innsendte kommentarer:

ivo 07.04.2010 15:36
Bra slutt! Jeg lurte ei stund på hvor dette skulle ende, Johan B er ikke nådig! Men slutten redda jo alle!

erikp 05.04.2010 23:55
tenk at Johan Bojer Jr har prestert det kunstykke å føre oss inn i hodet på ordfører Munholm, og tilbringe store deler av påska der inne! Reine skjære mareritttet! :-))

Nikki 05.04.2010 21:33
Terningkast 6 den her ja. Enorm avslutning.

arnt 05.04.2010 15:03
Topp avslutning, men ikke la det slutte med dette. Får håpe virkeligheten blir i samsvar med fiksjonen du har beskrevet!!

oddbjørn brandli 05.04.2010 10:36
helt topp avslutning på en topp påskekrim

Anja 05.04.2010 10:14
Super påskehistorie!

All well that ends well! 05.04.2010 10:08
Herlig herr Bojer, herlig! Man ler og gråter og puster befriet ut, så var det bare en vond drøm, et mareritt! La oss feire livet og feire oppstandelsen og prisen til Warmedal! Og la oss si til Synderne : Vend om! Det er enda ikke for sent å snu, du finner tilgivelse hos oss, utsett ikke til den ytterste dag å be for dine synder!

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse