Besøkstall

103 803 denne måneden

15 638 130 i år

Annonse

Annonse

Annonse

Del 7: Hva skjedde i Afrika?

Munkholms Thames-monument framsto i første omgang som et utslag av politisk kløkt: Her kunne man forene ”Orkla Bykjerne”-tilhengerne med ”Ta Hele Orkla Kommune i Bruk”-aktivistene (THOKIB). De sistnevnte  sloss i praksis mot en vital bykjerne på grunn av vrangforestillingen om at investeringer i sentrum vil legge grendene øde. Følgelig kjempet THOKIB for å spre tilbud til for eksempel Østjåren i stedet for å samle dem i en klynge i tråd med Den Store Planen.

Men et monument på Seterrømme måtte vel THOKIB-folkene kunne godta, tenkte Munkholm. Thames var en mann som satte spor etter seg i hele kommunen, dog aller sterkest i Orkla By. Så stedsvalget falt naturlig.

Også Orkla Bykjerne-tilhengerne ville si seg fornøyd, håpet Munkholms menn. Her markerte man jo sterk  vilje til å satse i sentrum. ”Resten får markedet og dispensasjonene ta seg av,” tenkte de. ”Det er ikke vår skyld at forretningene og restaurantene havner i de fire handelsparkene. Nei, det er Folkets skyld, fordi Folket ikke bruker sentrum.”

Men Munkholm & co.tok feil. Orkla Bykjerne-tilhengerne sa seg ikke fornøyd med en symbolsk bauta. De forlangte aktiviteter lagt til sentrum, ingen skulpturer. Og så startet spetakkelet som dro salig Thames ned i samme svovelpøl som den gamle Orkel-direktøren Teddy Kjær. Kjær solgte seg inn som motstandsmann etter krigen, men lignet etter hvert en entusiastisk medløper for nazistene.

Gnagsåret Knut Even Warmedal allierte seg med filmskaper Christian Hauck og et par kritiske historikere. De begynte å grafse i hva Thames egentlig gjorde i Afrika. Hvor nært samarbeidet han med den belgiske kong Leopold II – hypokonderen som delte menneskesyn med Hitler, Stalin og andre kjendiser fra bestalitetenes historie?

Ja, hvem vet? Folk begynte å lure. Thames slaktet ville dyr. Han investerte i alt fra kaffeplantasjer til gullgruver med innfødt arbeidskraft i samfunn der ”arbeidsmiljø” ikke en gang finnes som fremmedord hundre år senere. Siviliseringen av de ville var i realiteten et prosjekt for hensynsløs utplyndring av rike naturressurser.

Thames-dyrkelsen virket mot sin hensikt. Ganske utilsiktet og delvis uforskyldt sørget Gjengangerne for å identifisere seg med  aristokrati, undertrykkelse og terror. For nå kom Warmedal drassende på historiene om hvordan kong Leopold II la Kongo under sine føtter uten noen gang å sette beina sine der – i motsetning til Thames. For Thames besøkte så avgjort det mørkeste Afrika i kontinentets svarteste epoke.

Båndene mellom kongen og Thames syntes foreløpig svake, men  beretningene om Leopolds skrekkvelde gjorde desto sterkere inntrykk. Ti millioner innfødte døde i løpet av 23 år. Befolkningen ble halvert. Kongens soldater kappet hendene av innfødte for å få mer ammunisjon. En amputert hånd ga rett til en ny kule. Amputasjoner fungerte også som straff på gummiplantasjene.


Hundre år senere kapper rivaliserende grupper hender og føtter i stadig nye feider. Dette inngår i Kong Leopolds Arv – for øvrig tittelen på et storverk ført i pennen av forfatteren Adam Hochschild. ”Slutt å snakke om snøen som falt i fjor”, protesterte Monument-tilhengerne. Men filmskaper Hauck, Warmedal og andre kverulanter bet seg fast.

FrPs Tjostolv Larson tenkte med gru på navnebror Tjostolv Moland. Han satt nå på sjuende året i et kongolesisk fangehull som uttrykk for at maktforholdene fra kolonitidens slaveri og plyndring var snudd på hodet.

Larson utbrøt:
”Nå tror de at vi smuglet modellen av Munkholm-monumentet inn på Bårdsborg slott. Hva om noen finner pakken, åpner den og får se Warmedal med kniv i skolten? Da er det ute med oss alle. Jeg krever at den skyldige er mann nok til å melde seg. Hvis ikke går jeg til politiet. Det får være grenser for politisk samarbeid.”

Munkholm sukket:
”Kan vi ikke legge Warmedal i sentrum, så ser det ut som blind vold?”

Bong:
”Men herregud, da mann. Der kan han bli liggende i ukevis som åte for kråker og løshunder uten at noen finner ham.”

Klikk her for avslutning: Plasmodium falciparum.

 

Publisert 04.04.2013


Tilbake

Send inn din kommentar til saken:

Alle felter må fylles ut. Innholdet blir sjekket av redaksjonen før det legges ut. Meldinger med lenker blir ikke lagret.

Innsendte kommentarer:

Arnt 04.04.2010 17:15
Håper Bojer Jr. fortsetter med sine betraktninger om det fremtidige Orkanger - også etter at mordet er oppklart. Det er nesten så en skulle tro Bojer jr. var interessert i Orkangers framtid?! Og det er vel og bra. Svært bra!! Men som Straindbygg kunne det også vært av interesse og fått Bojer jr. sitt syn på framtida til Strainda, Monsetjåren, Hoston, m. m. For vi i utkantene er levende interessert i at det er ei god sentrumsutbygging. Vi trenger et lite, fortettet, intimt sentrum vi også, et sentrum det er morsom å dra inn til; - "her e det liv".

ErikP 04.04.2010 12:28
Avsluttes Mandag! Nei nei nei, her må Scrittore gå i seg selv, lodde dybden i sitt kunstneriske sinn, og en Forlagskonsulent må gripe inn! Med bred pensel maler Joahn Bojer Jr for oss bilder som spenner over generasjoner, og som spenner over hundreår. DEtte er som OVERESKRIFTER, her ligger kjernen til et bredt portrett av dalen vår og folket vårt, hvorfor vi ble som vi ble. Jeg tror noen må hviske Bojer i øret at han må slippe personene løs og la dem leve sitt eget liv, på samme måte som Johan Falberget begynte en liten avisfortelling om en handelsmann oppe i ei trøndersk bygd som sto foran konkurs, og endte opp med å bli NØDT til å skrive den mest bitende satire over spekulanttiden under den første verdenskrig, etter at Bør Børson tok over, maktsjal han fra serøst arbeifd og forlangte å komme ut i verden! Gjengangernes historie må skrives, de må festes til papiret og bindes til sine gjerninger, fortal av andre enn dem selv, uten skjønnmaling! Johan Bojer Jr sitter plutselig med ansvaret for dette, det er slik kunst oppstår og skapes! Herlig påske, sola skivver hver morgen når dagens vidunderlige bit av gjengangersagaen åpenbares for oss!

Kari 04.04.2010 10:01
Ja du "har truffet spikeren på hodet!"

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse