Besøkstall

12 613 denne måneden

6 226 871 i år

Annonse

Annonse

Annonse

The Orkland story - del 3: Spionen som ikke var spion

orker.jpg

Orkland, Norway 2022:
Miss Clarkson har reist fra USA for å oppleve det virkelige Land of Orks, stedet som tilsynelatende er kalt opp etter de avskyelige orkene (bildet) fra «Ringenes Herre». Nede i den fuktige bunkeren under Thamspaviljongen på Bårdshaug fortsetter guiden å rulle ut sin versjon av bygdas krigshistorie. Orkenes land byr på mange hemmeligheter.

I motsetning til Per Sigurd Wiik gikk kvinnen i leiegården aldri frivillig i arbeid for Henry Rinnan, men Rita var likevel registrert som medlem i forhatte Sonderabteilung Lola. Livet ut levde hun med frykten for å bli knyttet til torturistene og brennemerket som forræder. I 1991 så det ut til å skje.

Guiden: «Det året ga den venstreorienterte politikeren og motstandsmannen Knut Løfsnes ut ei bok om livet sitt. Én historie ga boka stor oppmerksomhet; at Rinnan hadde hatt en kvinnelig agent som prøvde å infiltrere miljøet med norske flyktninger i Sverige under krigen. Løfsnes var stasjonert ved den norske legasjonen i Stockholm. Han kalte den gåtefulle Rinnan-spionen «Rita» i boka. Hun het noe annet, men vi bruker pseudonymet. Rita bodde på Orkanger. Hun var ingen nazist.»

Miss Clarkson: «Men hun var medlem i Rinnan-banden?»

Guiden: «Ja, og det var stort sett det eneste Løfsnes gjenga helt korrekt. Dokumenter i Riksarkivet forteller en annen historie enn den om en utspekulert og forførerisk Rinnan-spion som fikk lang fengselsstraff. Rita vurderte lenge å skrive bok, men det ble aldri noe av, og en annen ting: Ville hun bli trodd, eller ville tvilen henge ved henne? Du kan bli skitten av å ville renvaske deg.

Rita fryktet bygdedyret. Bygdedyret lever av misunnelse og dyrker skadefryd. Bygdedyret setter ikke navnet sitt i avisa, men lar hviskekampanjer sive som giftig gass inn i hver krik og krok av samfunnet.»

Miss Clarkson: «OK, like fake news, men hva hadde skjedd?»

Og guiden forklarer, mens tungtrafikken dundrer forbi Nerøra, Orkangers viktigste og mest forsømte kulturminne, og trailerne kjører i kolonne langs Gammelosen, som skulle være stedet for rekreasjon i småbyen.

«Spionhistorien veldig kort fortalt», sier omviseren på Bårdshaug: «Som ung jente i Trondheim var Rita med på å distribuere illegale aviser. Henry Rinnans folk tok henne. I avhør med Rinnan skrev hun under på å skifte side og arbeide for ham. I avhøret ga hun også Rinnan navnet på en grenselos - ingen heroisk handling, men mulig å forstå. Hun forklarte i ettertid at hun hadde vært vettskremt. Rita forlot nazi-hovedkvarteret med medlemsnummer i Rinnan-banden og en plan om å rømme til Sverige med en gang.»

Miss Clarkson: «Og så flyktet hun?»

Guiden: «Ja, men det tok litt tid. Hun fikk blindtarmbetennelse og havnet på sykehus. At hun ikke hadde flyktet tvert vakte mistanke mot henne da hun endelig kom til Sverige. Atmosfæren under krigen var ladet av mistro, enhver som passerte grensa var potensiell nazi-agent.  Knut Løfsnes arbeidet ved den norske legasjonen for å avsløre infiltratører. Han skulle beskytte Norge mot Hitlers muldvarper i Sverige. I avhør etter flukten fra Norge fortalte Rita uoppfordret om møtet med Rinnan og at hun hadde angitt en norsk grenselos fra Rørostraktene. Hun oppga navnet på grenselosen slik at han kunne varsles.»

«Tok tyskerne losen?»
, spør miss Clarkson, idet en 80-åring med dårlige bein prøver å ta seg fram til Amfi. Fortauet slutter brått, og den gamle må krysse Norges lengste sentrumsgate enda en gang. Ingen grense, men en barriere i Orkland sentrum.

IMG_1672.JPG

Orkland sentrum med Norges lengste sentrumsgate.

Guiden: «Nei, tyskerne ga blaffen i grenselosen, men det hjalp ikke Rita. Marerittet hadde så vidt startet for henne.»

Den unge kvinnen ble internert i Sverige som mulig nazi-spion. I  likhet med mange andre satt hun i en form for husarrest basert på mistanke. Etter krigen reiste påtalemyndigheten i Norge sak mot henne i det store landssvikoppgjøret. Rita var en av 93 000 som måtte møte i retten. Saken hennes druknet naturligvis i mengden, og ikke minst under trykket fra den mest dramatiske delen av rettsoppgjøret. Hun nektet skyld, forklarte igjen at  hun hadde vært livredd da hun ga Rinnan et navn i avhør og skrev under på å jobbe for ham. Rita forårsaket ingen dokumentert skade, men domstolen dømte henne likevel. Straffen tilsvarte nøyaktig det antall dager hun allerede hadde sittet internert. Dermed var fangenskapet uten dom i Sverige rettferdiggjort ved dom i Norge, og saken ute av verden for alle andre enn Rita.

Miss Clarkson:
«Weird, men hvordan gikk det med henne?»

Guiden: «Rita var politisk aktiv på venstresida, milelangt unna all nazistisk ideologi, men hun bar på en farlig hemmelighet, en dom som beskrev et medlemskap i Rinnan-banden. Verre stigma var det vanskelig å forestille seg i etterkrigstidens Norge. Hun og familien flyttet til Orkanger, og tilfeldigvis inn i leiegården der Per Sigurd Wiik nylig hadde flyttet ut.»

Rettsoppgjøret
kunne ramme skjevt. Mange små syndere fikk hard medfart mens enkelte som ga tyskerne verdifull hjelp slapp unna. Orkla Gruber pøste svovelkis inn i nazistenes krigsindustri via havna på Orkanger. Selskapet skrev deretter sin egen historie. Den sa at ledelsen motarbeidet Hitler i det stille ved å bremse produksjonen og holde den beste malmen unna.

Guiden: «Det var en sterkt sminket versjon, for å si det forsiktig. Peter Deinboll jr., en av dem som deltok på den første statlig godkjente sabotasjeaksjonen i Norge, den på Bårdshaug, mistet livet senere i krigen. Faren hans var ingeniør i Orkla Gruber. Han ga viktig informasjon om Thamshavnbanen som sabotasjemål til sønnen og andre motstandsfolk. Deinbollfamilien måtte flykte til Sverige.

I stedet for å hedre en norsk patriot tok Orkla Gruber fra ham jobben, hjemmet og alle eiendeler på Orkanger. Familien sto på bar bakke da krigen var over. Men…skal vi kanskje forlate krigen nå?»

Det vil si, den virkelige krigen. Da Orkland forsvant i 1963 markerte det starten på en nådeløs lokalpolitisk strid. Se del 4 lørdag – Den fornemme forbryteren.

Les alle delene fra 1 i sammenheng.

Flyktninger_med_kjelke_full_bredde.jpg

Mer enn 50 000 nordmenn flyktet fra Norge til Sverige under andre verdenskrig, inkludert familien Deinboll fra Orkanger og den påståtte spionen Rita, senere bosatt på Orkanger (bilde fra Riksarkivet).

 

Publisert 12.04.2017


Tilbake

Send inn din kommentar til saken:

Alle felter må fylles ut. Innholdet blir sjekket av redaksjonen før det legges ut. Meldinger med lenker blir ikke lagret.

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse