Besøkstall

12 613 denne måneden

6 226 871 i år

Annonse

Annonse

Annonse

Orkla Økonomi nekter å flytte tilbake til Orkanger sentrum

DSC_0026.JPG

Fem politikere ga Orkla Økonomi lov til å drive på Grønøra industriområde i tre år - i strid med vedtatte planer. Nå nekter regnskapsbedriften selvsagt å flytte tilbake til sentrum.  Eierne av Grønøra 1-bygget (bildet) mener å ha funnet et juridisk smutthull.  

Eierne trenger leietakere. Leietakeren kan drive mye billigere på industriområdet enn i sentrum, der det er det vedtatt at denne type virksomhet med mange ansatte skal ligge.

Omkamp på omkamp
Fristen for å flytte tilbake går ut 1. juli. Nå går det slik rådmannen og kritikerne advarte mot i 2013: Nye omkamper og fare for nye anslag mot sentrumsutviklinga. 

Tre års dispensasjon fører til flere krav om særbehandling. Det vil ytterligere undergrave arbeidet med å fortette og utvikle et attraktivt sentrum.

Trosset advarsler
Rådmannen var tindrende klar i sitt nei til å sende en stor kontorbedrift ut på Grønøra i 2013:

"Kommunen arbeider med sentrumsutvikling og ønsker å bidra til utbygging av forretningsbebyggelse i sentrum. Dersom stadig flere rene kontorbedrifter flytter til Grønøra, blir grunnlaget for ny bebyggelse i sentrum stadig dårligere."

"Det er bare snakk om tre år", forsikret daværende ordfører Gunnar H. Lysholm på et folkemøte 13. juni 2013. Dagen før hadde Rasmus Skålholt (Sp) brukt dobbeltstemmen sin i hovedutvalg forvaltning til å gi dispensasjon sammen med Orkdalslista, Høyre og Venstre.

Orkdal 2040-planen fikk enda et slag i solar plexus av folk som selv har vedtatt den.

Hva har skjedd siden vedtaket i 2013?

1. Salvesen & Thams satser på å bygge ut et sentrumsområde som har ligget brakk. Man må ha næring i første etasje for å bygge boliger over. Mangel på leietakere bremser utbygging.

2. Store næringslokaler står tomme i sentrum (over 1600 kvm bare i Orkdalsveien). Mangel på store nok lokaler var begrunnelsen da Orkla Økonomi søkte og fikk flytte fra Orkdalsveien til Grønøra i inntil tre år.

3. Kommunen har vedtatt å øke innsatsen for å gjennomføre ideene bak Orkdal 2040.

Hva sier Orkla Økonomi og eier/utleier Grønøra 1?

1. I vinter: Søkte om nye tre års dispensasjon blant annet fordi lokalene på industriområdet er billigere enn i sentrum. Katta slapp ut av sekken, men økonomi er ikke lovlig grunn til å gi dispensasjon fra en reguleringsplan.

2. Utleier trakk søknaden om dispensasjon før politisk behandling fordi signalene fra kommunen var klart negative.

3. Utleier og Orkla Økonomi prøver i stedet med en juridisk spissfindighet: Orkla Økonomi har skaffet seg to kunder i samme bygg på Grønøra. Dermed mener man at kravet i reguleringsplanen er innfridd, og at det ikke trengs dispensasjon for å drive videre på Grønøra industriområde.

En ond sirkel
Om kunstgrepet får gjennomslag, er det åpnet for en ny runde med overføring av handel og kontor fra sentrum til industriområdet. Orkdal 2040-planen vedtatt i 2010 skulle sette en stopper for dette. Men nesten en hver dispensasjon har smitteeffekt på grunn av kravet om likebehandling. Resultatet blir en ond sirkel med spredning i stedet for samling av handel og kontor.

Utakk er verdens lønn
Kravet om å få bli på Grønøra er takken - og straffen - for at fem politikere fra Orkdalslista, Sp, Høyre og Venstre ga tidsbegrenset dispensasjon. Det ligger en smule ironi i at Per Kirkaune fra Orkdalslista var en av disse. Kirkaune leder i dag Salvesen & Thams´ eiendomsutvikling. En av Kirkaunes oppgaver er å finne næring til førsteetasjer i planlagte bygg på Rømme Øvre.

Orkla Økonomi vil ikke dit, for Orkla Økonomi har nå vent seg til å betale mye mindre i husleie på Grønøra enn selskapet må gjøre i sentrum. Der er det langt dyrere å bygge, feks pga krav om parkering under bakken.

Les tidligere artikler
7. januar 2016 - Grønøra kontorbydel? Nå kan Orkdal 2040 få nådestøtet.

13. juni 2013 - Skålholt & co med nytt slag mot Orkanger sentrum.

Dispensasjoner er Orkdals politiske svøpe
Innen plan- og byggesaker i Orkdal har dispensasjoner vært mer regelen enn unntaket. Det har blant annet rammet arbeidet med sentrumsutvikling.

To eksempler fra før og nå som illustrasjon:
2004 - Europris
Orkdal kommune hadde året før vedtatt kommuneplanen med den røde streken. Formålet var å samle i stedet for å spre sentrum. Elling Eriksen bygde samtidig ny bilforretning på Beitøra (Orkdal Bil) og fikk dermed et ledig lokale på Laksøra. Han ønsket Europris inn der stikk i strid med et enstemmig kommunestyres vedtak om rød strek.
A. Flertallet i hovedutvalget avslo å gi dispensasjon.
B. Det ble sendt en klage uten nye momenter.
C. Hovedutvalget vedtok med knappest mulig margin å gi dispensasjon likevel.
Utvalget hadde ingen faglig begrunnelse. Daværende utvalgsleder Kari Stavne Ritan (V) prøvde seg riktignok med et argument om å spre biltrafikken (miljøpolitikk?).

2013 - Orkla Økonomi/Grønøra1
Nøyaktig samme mønster som Europris.
A. Flertallet i hovedutvalget avslo å gi dispensasjon.
B. Det ble sendt en klage uten nye momenter.
C. Hovedutvalget vedtok med knappest mulig margin å gi dispensasjon likevel.

I mellomtida har vi fått Orkdal 2040-planen som skulle innskjerpe praksis, og det vært flere lignende saker, særlig knyttet til Grønøra 1-bygget.

Men: Hva er egentlig problemet med å dispensere fra planer og vedtak? Hvorfor ikke frislipp?

1. Undergraver vedtatt politikk:
Politiske mål for samfunnsutviklinga blir satt til side. Å samle handel og kontor i sentrum for å danne en kompakt bykjerne er ett eksempel. Formålet bak rød strek og den senere 2040-planen er å gjøre Orkdal og Orkanger mer attraktivt og miljøvennlig på sikt. Men samfunnsinteressene viker for de kortsiktige egeninteressene bak dispensasjonspolitikken.

2. Danner presedens (smitte):
Isolert sett kan en dispensasjon virke ufarlig, men smitteeffekten er nesten alltid til stede. Får én søker ja, må også nestemann få ja. En dispensasjon er rent faktisk et privilegium. Du får en fordel gjennom unntak fra lov eller vedtak.

3. Gir mindre forutsigbar styring:
Overordnede planer gir forutsigbarhet. Dispensasjoner gir det motsatte. Manglende forutsigbarhet rammer blant annet den delen av næringslivet som innretter seg etter vedtak og planer.

4. Øker risiko for å favorisere de sterke:
Systemet med dispensasjoner gir en fordel til ressurssterke aktører som kan betale konsulenter, jurister osv. for å vinne fram.

5. Reduserer respekt for planer og vedtak:
Dispensasjoner svekker troverdigheten til vedtatt, offisiell politikk. Dermed kan også respekten for det politiske styringssystemet svekkes.

6. Øker risiko for politiske vennetjenester:
I Orkdal forekommer dispensasjoner i plan- og byggesaker uten konkrete begrunnelser når politikere fremmer slike forslag. I ytterste fall kan en slik praksis føre til at samfunnsinteressene viker for kameraderi og politiske vennetjenester.

Hans Kringstad

DSC_0025.JPG
Orkla Økonomis skilt lyser øverst til høyre på den store fasaden ute på Grønøra. Midt under arbeidet med Orkdal 2040-planen sørget det politiske flertallet for å sende også Comfort-butikken ut på Grønøra. - Trodde ikke det var så typisk butikk, sa daværende ordfører Gunnar H. Lysholm etterpå. Lysholm har også betegnet Europris-vedtaket som en tabbe i ST. Men...dispensasjonene fortsetter i regi av Orkdalslista med venner.

 

Publisert 29.05.2016


Tilbake

Send inn din kommentar til saken:

Alle felter må fylles ut. Innholdet blir sjekket av redaksjonen før det legges ut. Meldinger med lenker blir ikke lagret.

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse