Besøkstall

12 613 denne måneden

6 226 871 i år

Annonse

Annonse

Annonse

Hele Orkangers julenisse er borte

DSC_0030_1.JPG

Peder Arne Skjellhaug (52) mistet livet sammen med Ann Marit Løfshus (23) i trafikkulykka ved Storlien søndag. Peder var et sjeldent menneske. Derfor er dette første og trolig siste gang at du leser et minneord her.

Alle går bort. Alle er vi nøyaktig like mye verdt. Ingen fortjener et minneord mer enn andre. Men jeg gjør et unntak for Peder både fordi han hadde et nært forhold til Orkanger Vel og fordi han var spesiell.

Begrepet "spesiell"  rommer alt på godt og vondt og er en ganske uforpliktende karakteristikk. Men Peder var spesiell av en helt bestemt grunn: Han var seg selv uansett hva andre måtte si eller mene.

Jeg møtte Peder første gang 17.mai 2001, og jeg husker det godt: Som far til en fjerdeklassing, og medlem i arrangementskomiteen, sto jeg nokså rådvill i dress og skulle bære en inn bord og stoler fra skolegården etter at toget hadde gått.

Med ett dukket en blidspent nordlending opp:

- Vi gjør det sammen! sa han, og la til:

- Denne sjauen må jeg gjøre i mange år, for jeg har unger på nesten alle alderstrinn.

Ungene likte Peder, og han likte dem. Det er en kvalitet i seg selv. Peder fortalte med begeistring om rollen som julenisse. Det førte til en artikkel om ham i VG, og han lo så han ristet:

- Tenk å kommer på trykk i landets største avis bare ved i bleike skjegget!

Vi møttes sporadisk etter det. I desember i fjor skulle Orkanger Vel lage PR for arrangementet Jul på Nedre Rømme. Løsningen var en kjapp telefon til Peder, som hadde sin travleste tid med oppdrag som julenisse helt opp til Salten:

- Jeg er i Trondheim, men kom på Nedre Rømme klokka 19, sa nissen. Og han møtte opp helt presis sammen med store deler av familien. Resultatet ser du under disse linjene. Det er slik jeg kommer til å huske Peder.

Hans

DSC_0015_1.JPG

 

Publisert 03.07.2013


Tilbake

Send inn din kommentar til saken:

Alle felter må fylles ut. Innholdet blir sjekket av redaksjonen før det legges ut. Meldinger med lenker blir ikke lagret.

Innsendte kommentarer:

Laila 04.07.2013 12:07
Va så trist å få beskjeden om at Peder va gått bort på en så tragisk måte, æ skrik kvar kveld over bortgangen hass, e så ufattelig rart å tenk på at Orkanger ha mista julenissen sin. Å dem som driv me dart ha mista en god dartvenn, dem som e yrkessjåføra å som kjørt sammen me Peder ha mista en go kollega, søkenan ha mista en kjær bror, kjerringa å ungan ha mista en go ektemann å en kjæmpe snill pappa

Eva Abrahamsen 04.07.2013 10:19
Peder er en mann i dartmiljøet som blir dypt savnet. Han har vært en bauta for alle i darten i mange år. Utrolig til å hjelpe de nye og unge i darten. Stiller opp for de, og andre. Vi kom mange fra samme plass etter dart turnering i Duved i helgen. Der vi hadde ei fantastik helg sammen med Peder og Ann Marit. Det er uvirkelig at de er borte. Vondt og miste venner. Tenker på familiene som sitter igjen etter begge to. Min medfølelse går til de. Hvil i fred Peder og Ann Marit

Brigitte Kvarsnes 03.07.2013 23:40
fint skrevet Hans.. Jeg kjente han nok ikke, men forstår at han har satt spor og føler med de etterlatte..

morten malmo 03.07.2013 22:07
Kjæmpe fint skreve. Fantes itj en likar mann. Liky av all å alle. Kjæmpe fin fyr me sans for humor. Savnes dypt av alle.

Roger Almli 03.07.2013 21:38
Det var ett sjokk å høre at det var min gamle kollega fra E. C. Dahls som hadde gått bort i den tragiske ulykken. Han var en fargeklatt på godt og..... ja godt.... Bare godt. Han kom ofte innom på kollegatreff på E. C. Dahls lenge etter at han slutta å jobbe der. Han kom innom portvakta og hilste på og reiv litt kjeft som han brukte. Vanskelig å forstå at denne hedersmannen er borte. Men minnet om han vil leve lenge blandt de av oss som var så heldige å bli kjent med ham. Hvil i fred, Peder. Om det finnes ett paradis, så er du der.

Randi Lundli 03.07.2013 21:15
Var så heldig å få treffe Peder i bursdagen til hans bror,Sten.Han var en utrolig fin person.Kondolerer til dere som sitter igjen med savnet

Marita Lian 03.07.2013 19:33
Så sant, så sant! Ble kjent med Peder da han var 17, sammen med broren Bjørn besøkte de søsteren sin Janne på Namsskogan. Etter hvert ble jeg kjent med de andre søskena også. En helt fantastisk gjeng! Så mye omtanke, så mye artig, så mye hjelpsomhet. Peder var sjeldent snill bestandig, og blid! Samme hva - han stilte opp - utfordringer tok han på strak arm; god til å organisere/ delegere. Kunne ikke han personlig ordne opp så kjente han noen han kunne ringe; en eller annen i den store hjelpsomme familien eller en venn. Ann-Kristin elsket han over alt på jord; det står på fb og han la ikke skjul på det ellers heller. Det samme med ungene! Hans store stoltheter :-) Raus med alt. et hjerte av gull, smil, latter og gode ord, en handlingens mann. Midtpunkt over alt! Og perfekt nisse! Så mange gode minner som nå blandes med stor sorg! Tankene går til Peders kjæreste skatter i Orkanger; og til søskena hansmed familier i Trøndelag, Nordland og Troms. Ei tung tid venter, men jeg vet at de er sterke sammen og vil ta vare på hverandre. Ser ikke bort i fra at Peder vil være der videre som skytsengel? Lyser fred over Peders minne.

Morten Hepsø 03.07.2013 16:12
han va en fantastisk fin fyr og e dypt savnet i ett stort Dartmiljø i Trøndelag

Cecilie Husdal 03.07.2013 14:54
Så fint skreve Hans! D e akkurat sånn (tru æ snakke på alles vægne) huske Kjære Peder! En stor mann me ett fantastisk gått hjærte

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse