Etterforsker Gunn Helen Lindell holdt fram mobilen. ”Vi vil
ha nøtter til politikerne”, lyste det fra displayet.
”Var det du som sendte denne SMS'en til servitør Ella Grüningen i
Ungdomsrådet?” spurte Lindell.
Ordfører Gunnar Munkholm betraktet telefonen som om den var
noe politikvinnen hadde plukket opp av toalettet. Ansiktet hans bleknet inntil grensen til albinisme. Så kom bekreftelsen med et sukk
fra den dypeste avgrunn:
”Eh, ja. Det er korrekt. Det der er nok min SMS. Det er riktig.”
Nede i gata fulgte ungdommene den nedsenkede Volvoen med
øynene. Bilen stoppet ved Bingoen. To passasjerer gikk ut og dro forgjeves i
døra til bingolokalet. Også her var det stengt. Ingen mulighet til å svi av
litt penger på automatene.
På motsatt side av gata lå eiendommen Seterrømme – fortsatt
uten annen bebyggelse enn et gårdstun. ”Dette er indrefileten i sentrum”,
gjentok Passgjengerne til det kjedsommelige. ”Vi kan ikke bygge hva som helst
her”.
Men politikken deres gikk ut på å gjøre null og niks for å omskape indrefileten
fra kornåker til bysentrum. Riktignok vedtok de i kommuneplanen at Orkla
kommune skal være en aktiv stedsutvikler. Men det var planen, det. I
virkeligheten velsignet Passgjengerne alle ønsker om ekspansjon utenfor
indrefileten. Der var tomtene billigere, og mange lokaler lå fint til nær
hovedvegene. Så indrefileten ble selvsagt liggende brakk mens Passgjengerne satt med hendene i fanget.
Ungdommene ved solstudioet flirte litt av gjengen fra
Fantrem som trodde Bingoen holdt åpent. De unge var så brune at bare det hvite i øynene
og noen blottede fortenner syntes i skumringen. Orkla kommune hadde Norges
bruneste tenåringer, viste nye målinger.
Det understreket også kommunen i den nye brosjyren som
skulle lokke høyt utdannet arbeidskraft til sjukehuset og til Fisel Sunergy –
hvis fabrikken noen gang kom. Brosjyren framhevet Orkla kommunes fortrinn:
1. Her kan du drive med A) fotball og B)
skihopping.
2. Hvis du ikke liker sport, kan du gå på C) bingo
eller D) ta sol.
3. Har du sære interesser som det å møte andre
mennesker på kafé? Ønsker du opplevelser som rock, billedkunst, visesang, dans,
revy og teater samlet for eksempel i et kulturhus? Har du behov for å gå på
kino kombinert med et restaurantbesøk sammen med venner uten å kjøre bil?
Trenger du å føle pulsen fra folkeliv uten å gå på OTI – stedet der kjentfolk
møtes? Da har vi løsningen for deg som vil bo i Orkla kommune:
Ta bussen til
Trondheim!
Arbeiderpartiet og Småbylista Orkla syntes strategien var vel defensiv. Men Passgjengere fra Munkholms UBUFP-parti, fra Sp, Venstre, KrF
og nå Høires nye stjerne Syrstadbakk parerte en hver kritikk: ”Vi kan ikke
kaste bort penger på kultur slik at de gamle sulter i hjel og lærerne må
sparkes.”
Det var et uslåelig argument. Investeringer i kultur og
møteplasser for mennesker vil drive oss lukt inn i Svartedauen.
Ordfører Munkholms egen upolitiske politiske liste var sterkt for å beholde
kinoen like ved hans eget Bårdsborg Slott. Her på rådhuset hadde man jo
allerede et kulturhus med integrert sjokoladeautomat. Hva mer kan bygdefolk
egentlig forlange?
Munkholm var selvsagt hylende inhabil, og sa fra om det. Men
i hvert fall Elizabeth Lundemælen på UBUFP visste godt – via en SMS – hva som
var beste stedsvalg.
Nå satt Munkholm overfor et større problem enn mulig habilitetskrøll,
og en verre SMS enn gode råd som kunne så tvil om rolleblanding: ”Vi vil ha
nøtter til politikerne.”
Ordfører Munkholm svelget unna sitronvann og startet på en
forvirrende forklaring:
”Altså. SMS´en var ikke sånn ment. Jeg sa det muntlig til servitørene også – at
politikerne skulle ha nøtter.”
”Javel?” spurte Lindell.
”Ja, jeg hadde ordnet med nøttene selv. De skulle komme med
desserten. Det var en overraskelse på tampen av middagen.”
”Ja, det får man si er overraskende når en av deltakerne er
hyperallergisk mot nøtter”, repliserte Lindell beskt.
”Ja. Jeg mener nei. Nei, men det var ikke sånn.”
Lindell: ”Det ligger en livløs politiker her som har fått nøtter,
selv om hun ikke skulle ha det fordi nøtter er gift for henne. Og du ga beskjed
om at selskapet hennes skulle ha nøtter. Ikke sant?”
”Nei. Jo. Ja. Men jeg gjorde det ikke. Det var andre
nøtter!”
I gangen bak middagssalongen lå nøtteallergiker Arja
Tjelflott fra Småbylista Orkla fremdeles utstrakt på gulvet. Av og til kommer døden
voldsomt og uventet. Unge menneskers brå bortgang er en del av arbeidsdagen til
leger og paramedics, men noen vane blir det aldri. Tungsinnet forfølger vår venn ambulansesjåføren i dager og uker når han mister pasienter i sin beste
alder. Han hadde sett folk dø av anafylaksi før - etter ormebitt, vepsestikk og
inntak av egg.
Andre ganger makter ambulansepersonell å rive et menneske ut
av dødens klør. Det utløser alltid en følelse av ren, uforfalsket lykke.
Denne kvelden hadde de sett gjenoppstandelsen i påsken anno
2011: En livløs kvinne. Ingen pust, ingen puls. Et dødt blikk forbi noen
dyrekranier og opp i taket.
Så: En stor sprøyte adrenalin rett i blodet, og brystkassen
hevet seg som hos en fridykker tilbake på overflaten etter et kvelende møte med
dypet.
Arja Tjelflott slukte luft, øynene fikk liv, fargen vendte tilbake
i kinnene, og hun utbrøt: ”Leve handlegata! Kulturhus i sentrum!”
Ambulansesjåføren klappet i hendene av lettelse. Adrenalin skremmer
døden på flukt ved anafylaksi, også kjent som allergisk sjokk, men her sto
det virkelig om sekunder. Utrop er karakteristisk ved plutselig gjenvunnet bevissthet.
Budskapet i dette tilfellet fortalte sjåføren at hjernen etter alt å dømme var
uskadd.
Uvitende om Tjelflotts retur til de levende fortsatte
Lindell og Munkholm den forvirrende tautrekkingen.
Lindell: ”Altså. Politikerne skulle ikke ha nøtter fordi det
kunne ta livet av Arja Tjelflott. Idrettsrådet skulle derimot ha sjokolade med
nøtter. Fatene ble merket ”Nøtter” og ”Uten nøtter”. Men du ga beskjed om at
politikerne likevel skulle ha nøtter. Det høres ut som et drap, Munkholm.”
Munkholm: ”Ja. Jeg mener nei. Politikerne skulle ha nøtter,
men ikke hasselnøtter. De skulle ha påskenøtter. Jeg laget dem selv.”
Lindell: ”Skulle de spise påskenøtter?”
Munkholm: ”Nei, det var overraskelsen. Nøttene skulle ligge under
desserten. Jeg laget spørsmålene og puttet dem inn i små, festlige plasthylser.”
”Bli her”, sa Lindell og trampet inn til Idrettsrådet i
Jagtbaren. Der satt Thor Atle Johnson og fingret forbauset med en liten
plastsylinder og en papirlapp – nærmest som et lodd ved åresalg.
Johnson myste på lappen og leste høyt: ”Påskenøtt 1: Hvorfor
bør vi bygge ny bilbru fra OTI til Bårdsborg Vest?”
Lauritz Skullerud fra Venstre og Klatreklubben leste en
annen lapp som hadde ligget under isen: ”Påskenøtt 2: Hvorfor bør vi satse 25
millioner på skihopping, og hvor mye blir det per hopper?”
”Gi meg lappene”, sa etterforsker Lindell og vendte tilbake
til Munkholm, og nå ante hun at saken var oppklart.
Ordfører Munkholm stønnet: ”Jeg puttet påskenøtter i
desserten der det sto ”Uten nøtter”. Men så glemte jeg det med nøtteallergien
og sa at politikerne skulle ha dessert med nøtter. Sendte SMS også. Og så har
sikkert Ella Grüningen tatt fatet der det sto ”Nøtter” med til oss politikere, og så har
idrettsfolkene fått den med nøtter, jeg mener den uten nøtter, og etterpå…
”Greit”, avbrøt Lindell. ”Jeg vet du snakker sant”, og så
hastet de begge raskt gjennom middagssalongen, forbi beveren og gnuen og
flodhesten og Skålholm og Bong og Syrstadbakk og Yttergård fra Rotary og hele
kostebinderiet og inn i gangen der de trodde den døde fortsatt lå utstrakt på
eikeparketten.
”Sats på kultur! Kultur skaper liv!” siterte en nå energisk oppegående
Arja Tjelflott fra Småbylista Orklas program, selv nylig gjenopplivet av adrenalin.
”Helt enig. Jeg stemmer ja!” utbrøt en lettet ordfører
Gunnar Munkholm, og la til:
”Eller kanskje nei. Men, mine damer og herrer - nå tar vi
dessert uten nøtter. Bårdsborg Slott spanderer mandelpudding!”
Publisert 16.04.2011 | 
