Besøkstall

96 772 denne måneden

13 343 324 i år

Annonse

Annonse

Annonse

Del 6: Den ivrige samleren

Rasmus Skålholm fra Senterpartiet reiste seg ustøtt. Hjertet hamret i brystet og det suste svakt i ørene. Skålholm smilte blekt. Munnen var tørr som svevende låvestøv, men etterforsker Gunn Helen Lindells sannhetssøkende sitronvann gjorde underverker.

”Skål”, mumlet Skålholm i et nytteløst forsøk på å lette på trykket.

”Bare drikk ut”, svarte Lindell kort. Hun rekapitulerte Grønosets observasjon for sitt indre øye. Han hadde sett Rasmus Skålholm snoke borti sjokoladene. Det virket som han puttet noe i lommen – eller tok noe ut av den, mente Grønoset.

Lindell gikk rett på kontrollspørsmålet: ”Hva synes du om at Småbylista Orkla stiller til valg?”.

”Det er noe skjit. Bong sier det samme. Sytepavene fra Orkla By kommer til å mase enda mer om handlegata og kulturhus og kaffe lutte, eller hva det nå heter. Skal denne gata deres få hjelp? Hva skjer med tilskuddet til skogsveger da? Og tror du det blir like mye penger til brøyting oppe hos oss? Nei, skal de ha handlegate i Orkla By skal vi ha det i resten av kommunen også. Vi har ikke ei eneste rundkjøring sør for Fantrem. Undergangskomiteen i Vørmstad Vel har jobbet i årevis for å få tunnel under vegen. I Orkla By har de minst fire underganger allerede. Det er urettferdig. Vi vil ha flere underganger vi også. Jeg er helt enig med Munkholm: Folk i Orkla By kan gå på kinoen på Bårdsborg hvis de vil ha kultur. Eller besøke Snorkbygda grendehus eller dra på storbyferie til Paris. Vi trenger ikke noe mer i Orkla By. Der er det butikker og jobber til oss alle. Og det kan da umulig ha noe å si akkurat hvor butikkene ligger. Det er to grupper vi må høre på. Det ene er folk i grendene, og det andre er mangemillionærene, for de vet best. Sånne som Martin Gudmund Tangensen og Elling Ericsson og Johnny Lia som har store tomter og bygg. Det sier Munkholm også. De må få bestemme, ellers kan de tape penger.”

”Ok, ok”, sa Lindell og stoppet talestrømmen. ”Noen så at du fingret med desserten før middagen. Hvorfor gjorde du det?”

”Jeg har i hvert fall ikke drept henne. Bong har regnet ut at vi beholder fem stykker i kommunestyret. Han har beregnet alt, så Tjelflott kan bare holde på. Denne lista hennes får ikke en eneste stemme fra våre folk.”

”Svar på spørsmålet. Hva gjorde du?”

Skålholm kremtet brydd:

”Jeg samler på en del ting. Traktorhengere, fenghetter, udetonert sprengstoff, skuvsenger, medisinskap, hesjetråd, fallvilt, trafikkskilt med hagleskudd i, colakorker og fine sjokolader. Har spiskammeret fullt av pyntesjokolade. Da jeg så sjokoladen med kommunevåpenet tenkte jeg at en sånn må jeg ha. Jeg tok bare en, altså. Det var avtalt med Munkholm og han satte en annen på plass.”

Litt lenger nord, i det gamle sentrum, var alt stengt nå bortsett fra solstudioene. Soling var ungdommens nye aktivitet. De som ikke reiste ut for å studere, tilbrakte tiden på lokale solsenger.

Noen ungdommer med oransje ansikter glante apatisk oppover gata i retning Bårdsborg – intetanende om hvilket drama som fant sted bak veggene der oppe. Gruppen fulgte først et flaksende sjokoladepapir med øynene. Deretter så de en kraftig nedsenket Volvo fra Fantrem snegle seg i sikksakk over fartshumpene mens det dundret fra basshøyttalerne i bagasjerommet. D.D.E. med "Rompa mi". Volvoen fanget de unges oppmerksomhet.

Inne i middagssalongen rev og slet det i gjestenes nervetråder. Tjostolv Larson (FrP) og Joar Syrstadbakk (eks FrP, nå Høire) var langt fra gode busser. Ifølge avisa SP hadde FrPs sterke mann Larson skjøvet Syrstadbakk ut i de ukumulertes mørke fordi Syrstadbakk hadde et par egne meninger. Larson følte seg sikker på at denne usympatiske versjonen kom fra Syrstadbakk selv.

”Det var vel du som ga henne nøtter også. Jeg så at du siklet rundt desserten”, freste Tjostolv Larson.

”Pass deg selv. I partiet ditt er alt lov hvis det kan gi lederne makt. Det er bare drap som mangler på rullebladet. Du er livredd for å få for få stemmer til at Passgjengerne vil godta deg. Det er motiv godt nok", repliserte Syrstadbakk.

”Mannfolk. De er som rovdyr”, sukket Berit Solum, og det tenkte etterforsker Gunn Helen Lindell ute i lobbyen også.

Akkurat da gikk en dør brått opp. Ella Grüningen fra Ungdomsrådet kom til syne i åpningen.

”Inn igjen! Alle skal vente der de er!”, kommanderte Lindell.

”Ja, men jeg må fortelle noe”, sa Grüningen spakt. ”Det var jeg som serverte desserten. Den med nøtter og den uten.”

”Det vet jeg”, svarte Lindell.

”Men det var ordfører Munkholm som ga beskjed om hvordan det skulle være – det med nøtter og ikke nøtter. Han sendte SMS om det. Bare se her!”

Jenta rakte fram sin Sony Ericsson. Meldingen var på syv ord:

”Vi vil ha nøtter til politikerne. Munkholm.”

 Del 7: "Adrenalin, takk!"

 

Publisert 17.04.2011


Tilbake

Send inn din kommentar til saken:

Alle felter må fylles ut. Innholdet blir sjekket av redaksjonen før det legges ut. Meldinger med lenker blir ikke lagret.

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse