Småbylista Orklas førstedame gispet etter luft. Hun holdt
fortsatt en sølvskje av merket Ophøiet Rose i venstre hånd. Men så falt skjeen
mot bordet, danset et øyeblikk på hvit damask før den snurret utfor kanten og
traff parketten med en skarp klang.
Arja Tjelflott sperret øynene opp og strakte hodet bakover.
Tyngdepunktet forskjøv seg langsomt helt til den høyryggede stolen tok
overbalanse. Elleve politikere, samlet under hodet til en utstoppet gnu skutt
av minister Thames, fulgte fallet uten et ord. Alle satt som støpt i betong. Ingen
grep inn idet Tjelflott lot til å vippe baklengs inn i evigheten.
Fremskrittspartiets Tjostolv Larson brøt stillheten: ”Ka
faen?”
”Nøtter”, svarte Berit Solum fra Ap.
”Hva?” spurte Munkholm, som med ett håpet at journalist Catharina
Marken likevel ikke ville forevige dette forsøket på å fremstå som en samlende
figur hevet over kjedelig politikk. Bildet av en død motstander ved middagsbordet på
ordførerens eget hotell tar seg særdeles dårlig ut i avisen.
”Førstehjelp!” ropte Johan Sølvberg fra SV.
Men ingen husket teknikken ved hjertelungeredning. (Og det
gjør heller ikke forfatteren av disse linjer. Johan Bojer jr. lærte i sin tid
førstehjelp av sykehjemsbestyrer Arnfinn Nesset, som på tidspunktet for kurset
hadde begått sju drap, ifølge dommen. Nok om det).
Forsamlingen satt som
forstenet inntil Munkholms nye høyre hånd grep inn. Jørgen Yttergård,
nyrekruttert til Upolitisk Bygdeliste Uten Fastlagt Politikk (UBUFP), hadde
ledet helse- og sosialetaten i Orkla kommune i en liten mannsalder. Nå gikk
Yttergård av for aldersgrensen og ordfører Munkholm så sitt snitt til å fylle ett
av hullene øverst på UBUFP-lista foran årets valg. De to var mangeårige venner
fra Rotary. Orkla Rotary talte 18 medlemmer, hvorav en ordfører, en helse- og
sosialsjef, en prost, en fylkesmann, en rektor, en banksjef – og tre kvinner. En
av de tre damene arbeidet på ordførerens Bårdsborg slott.
”Hjertestarter!”, utbrøt Yttergård. ”Hjertestarter!”,
gjentok han. ”Fins det en hjertestarter her?”
Jo, det gjorde visst det, mente Munkholm. Han tørket seg om munnen
med en gul påskeserviett, la servietten pent ned ved dessertskålen og forsvant
sidelengs ut av værelset.
”Ring 112”, foreslo Arne Grønoset. ”Det er 110”, protesterte
Gjengangås. Varaordfører Bong insisterte på at riktig nummer er 113. Joar
Syrstadbakk, som gikk med en varaordfører i magen, mente forsamlingen kunne
stemme over spørsmålet. Det ble flertall 6-4 for 113.
Ordfører Munkholm vendte tilbake med de to servitrisene fra
ungdomsrådet og en gul koffert. Berit
Solum leste høyt fra instruksjonen i kofferten: ”Fjern klærne fra pasientens
overkropp.”
”Nei, det går da ikke an. Foran alle som ser på?”,
protesterte Gjengangås fra KrF.
”Vi kan votere over det”, foreslo Syrstadbakk – varaordfører
in spe. Han ble nedstemt av en talende taushet denne gangen.
”Nøtter!” ropte Berit Solum igjen.
”Ønsker du peanøtter eller chilinøtter? Jeg tror det er noen
pakker i baren”, svarte Munkholm.
”Nei, hold opp! Hun
er allergisk. Hyperallergisk. Det sto jo på invitasjonen at ingen måtte by på
nøtter”, freste Solum.
Og det stemte. Arja Tjelflott led av en så velutviklet
nøtteallergi at en åpnet pakke på bakerste seterad var nok til å gi henne
anfall om hun satt fremst på et fly. Inntak førte til hjerte- og pustestans.
Det absolutte nøtteforbudet sto presisert i middagsinvitasjonen fra Bårdsborg
slott.
Jørgen Yttergård fra UBUFP åpnet kofferten og slo på strømmen. Han ventet
forgjeves på den hylende lyden som varslet lading.
”Flatt batteri”, konstaterte Yttergård, og man kunne
fornemme at noen trakk et lettelsens sukk. Del 3: Satans Hus
Publisert 18.04.2011 | 
