Besøkstall

96 772 denne måneden

13 343 324 i år

Annonse

Annonse

Annonse

Del 1: Et stykke belgisk sjokolade

De var tolv til bords. Ti menn og to kvinner hadde fortært hvert sitt stykke andebryst. En sidedør gikk opp og den summende samtalen forstummet. To jenter fra ungdomsrådet brakte desserten inn. Iskrem toppet med jordbær fra Lensvik og et stykke belgisk sjokolade ventet på gjestene. Sjokoladen var kunstferdig formet som Orkla bys våpen.

Ordfører Gunnar Munkholm tittet over brillene og hevet høyre hånd til skål. Munkholm var en dreven vert. Han førte rødvinsglasset i en langsom bue mot samtlige gjester. Den inkluderende bevegelsen favnet alle ved taffelet. Også den unge herren fra SV som hadde møtt uten slips følte tilhørighet i selskapet. Johan Sølvberg, het han visst.

”For valget! En skål for et godt valg!” knegget Munkholm jovialt og nikket mot nære allierte og bitre politiske motstandere.

Ordføreren følte et fysisk løft, og fornemmelsen av å sveve skyldtes noe mer enn årgangsvinen. Denne formen for lettelse meldte seg av og til når ting gikk bedre enn fryktet.

Kvelden var faktisk tvers gjennom vellykket. Ikke noe munnhuggeri som Arne Grønoset fra Venstre hadde advart mot på forhånd. Ingen sarkasmer ved velkomstdrinken, ingen dumme partivitser over bordet, ingen mislykkede morsomheter om grendestriden, ingen spydigheter om politiske tabber og ingen smakløs repetisjon av gamle feider. Ja, selv Fremskrittspartiets Tjostolv Larson, opprinnelig fra Nord-Norge, hadde gnagd seg gjennom både forrett og hovedrett uten å fornærme Berit Solum fra Arbeiderpartiet med en eneste blødme om politikk og kjønn. 

Larsons tilsynelatende komplimenter hadde en tendens til å virke mot sin hensikt. Avstanden mellom ros og krenkelse kan være irriterende kort. ”For faen, det var da ikke sånn ment”, hadde Tjostolv Larson tenkt mer enn en gang i selskapslivet.

Sammenkomsten var ordfører Gunnar Munkholms egen idé. Den modnet langsomt med gradvis dårligere meningsmålinger. Han ville samle alle partilederne og et par andre utvalgte til middag ved Bårdsborg Slott nå foran valgkampen. Avisa SP fikk tips om den hyggelige gesten.

Det manglet ikke på advarsler fra gode venner, men Munkholm sto på sitt. Greit; budsjetter og politiske strategier var kanskje ikke hans aller sterkeste side. Akkurat det behersket varaordfører Oddvar Bong fra Senterpartiet bedre. Ja, matematikklærer Bong elsket tall. Men Gunnar Munkholm kunne kunsten å tale. Han hadde talent for å få folk til å føle seg vel, og her på Bårdsborg slott var han på hjemmebane i dobbelt forstand.

Munkholm kikket opp på hodet til en gnu. Det gamle jakttrofeet svarte med et glassaktig blunk. Selv det døde dyret lot til å ha et smil om munnen denne kvelden.

”Lurer på når du ble skutt, min venn?”, tenkte Munkholm før et stikk av bekymring traff ham i den fyldige bringen: ”Kommer ikke Catharina Marken fra avisa for å ta bilde snart?” Han kastet et raskt blikk på armbåndsuret.

Mange andre tanker svirret under den høye himlingen.  Joar Syrstadbakk, Fremskrittspartiets overløper til Høire, lurte på om han ville greie å fravriste Bong vervet som varaordfører. Dette var Syrstadbakks store plan. Bong, på sin side, regnet og kalkulerte og mente i sitt stille sinn at han var trygg - basert på trenden i de siste målingene.

Iver Gjengangås fra Kristelig Folkeparti lurte på om partiet hans ville bli stående med bare en enslig representant i kommunestyret etter valget – og hva vil skje med Østjåren som Orklas nye bydel da?

Johan Sølvberg fra SV lurte på om han skulle begynne med slips. Berit Solum fra Arbeiderpartiet lurte på om handlegata på Orkanger ville overleve om Munkholm, Bong og Grønoset fikk styre enda en periode. Og Arne Grønoset fra Venstre lurte på om det gikk an å få flertall for å flytte biblioteket opp til Follo sammen med voksenopplæringa.

Tjostolv Larson – og alle de andre – lurte dessuten på om Arja Tjelflott fra Småbylista Orkla ville ødelegge valget for dem. Tjelflotts kompetanse som tidligere kultursjef vekket en viss uro.

Hun kom med forstyrrende impulser utenfra, hadde utviklet kulturhus andre steder i landet, hun ledet en tid Pirbadet i Trondheim og jobbet nå for kunnskapsmaskina NTNU.  Ikke helt enkelt å føyse henne vekk, men det gikk jo an å kompromittere selve lista, og dermed dama også.

Desserten sto dandert foran hver av de tolv. Arja Tjelflott satte tennene i sjokoladen. Småbylistas leder bet i den nedre enden av kommunevåpenet.

Det lød et svakt knekk. Så løsnet grepet om sjokoladestykket. Fem fingre spriket i løse luften. All farge forlot ansiktet. Munnen formet seg som til et skrik, men noen lyd passerte aldri leppene.

Del 2: Flatt batteri

 

 

Publisert 19.04.2011


Tilbake

Send inn din kommentar til saken:

Alle felter må fylles ut. Innholdet blir sjekket av redaksjonen før det legges ut. Meldinger med lenker blir ikke lagret.

Innsendte kommentarer:

Marit Mjøen 20.04.2011 17:11
Spennende og morsomt. Og så er det crime ...

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse