Besøkstall

37 057 denne måneden

10 484 867 i år

Annonse

Annonse

Annonse

Del 4: På vei mot Orkanger

Julenissen trampet og trasket i djupsnøen mens nissekompasset pekte mot Nedre Rømme.  Han svettet og sukket der han smøg seg fram i skyggen sånn at ingen skulle se ham. For nissen skal helst være usynlig når det ikke er julaften.

Den tjukke mannen med hvitt skjegg gikk forbi en stor aldersheim. Han likte gamle folk. Selv var han nesten tusen år. Ingen har vært med på så mange julaftener som nissen. Og ingen har slept på så mange pakker.

nisse4.jpg

Jo, han var glad i gamle folk. De hadde også vært små barn en gang. Men nå var det de moderne barna som skulle ha gaver. De gamle fikk vente litt. Julenissen vandret videre nedover dalen og tok en pause på en stor tribune ved en fotballbane.

Det gjorde godt å sette seg. Beina begynte å bli vonde nå. Plutselig ble det lyst som midt på dagen. Det var som hundre soler skinte rett på nissen. Han kastet seg rundt og la på sprang inn i mørket. Noen hadde slått på flomlysene på fotballbanen.

nisse5.jpg

-    Huff, det var nære på. For et skarpt lys, tenkte nissen, som bestemte seg for å sette opp farten.

Han fant et spor. Det var et jernbanespor. Nissefar hadde hørt om tog. Tog likte han ikke, og han tenkte at hvis toget kom og kjørte over ham så ville noen sette foten hans på utstilling sånn som på plassen der reinsdyrene hans hadde landet.

-    Alle barna må bruke refleks og passe seg for biler og tog, sa nissen til seg selv.

Han kikket ned på den dirrende kompassnåla som pekte mot Nedre Rømme, og plutselig så snublet han og datt så kort han var. Gavene fra sekken lå i en haug i snøen rundt ham.
Julenissen kikket på navnelappene: Arild, Mina, Einar, Hanne, sto det. Og mange andre navn.  Han begynte å putte pakkene opp i den svære sekken igjen. Nissen måtte passe på at det ikke lå igjen noen gaver i snøen for da ville ungene bli lei seg.

Nissefar fortsatte langs jernbanelinja, der det tydeligvis ikke gikk noe tog nå på vinteren. Etter ei stund kom han til en gård med låve. Det luktet gris. ”Øien”, sto det på et skilt. – Nei, dette er feil låve. De har ikke griser på Nedre Rømme lenger. Det visste han.

Litt lenger nede i dalen fikk han øye på det store sykehuset. Det lyste i mange vinduer. Det gjorde det også i vinduene i et hus der det sto ”Grendstuggu” på veggen. Julenissen ble nysgjerrig. Kanskje det var førjulsfest i huset? Han sto på trærne og strakte hals for å se inn. Men det var ikke julefest, bare fullt av menn som satt og spilte kort.

-    For noen raringer. Tenk å være så mange sammen bare for å spille kort, sa nissen til seg selv, og forlot Grendstuggu. Han vandret videre, og nå så han et navn han kjente igjen: "Orkanger”.

Fredag: Hvem skremmer nissen?

 

Publisert 13.12.2010


Tilbake

Send inn din kommentar til saken:

Alle felter må fylles ut. Innholdet blir sjekket av redaksjonen før det legges ut. Meldinger med lenker blir ikke lagret.

Innsendte kommentarer:

Karin 16.12.2010 21:31
Åh... hjælpes min for en spennende historie, og må no bare nissen nå fram te lørdag. Æ så faktisk en julenisse litt bortom Gjølme bru nerri yttermoan i dag, og ja det e sant. Æ både gnidd mæ i øyan og pussa brillan, men det sto faktisk en julenisse i skogen nedafor brua - mulig d va Nedre Rømme Nisse`?

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse