Besøkstall

37 057 denne måneden

10 484 867 i år

Annonse

Annonse

Annonse

Del 1: Hva fløy foran månen?

Det var en kald og stille kveld på Orkanger. Noen snøfnugg danset lydløst ned fra himmelen. Vesle Berit og Gunnar sto hånd i hånd på torget, som kommunen hadde glemt å brøyte. De kikket opp på fullmånen. Den hang rund og hvit over Ulvåsen.

nisse6.jpg

- Se! ropte Berit plutselig og trakk Gunnar inntil seg.

- Så du? ropte hun igjen. – Det fløy noe foran månen. Det var som en svart strek. Kanskje det var et fly? Rart vi ikke hører noe.

Nei, den eneste lyden de hørte var brummingen fra en bil som gikk på tomgang utenfor Bunnpris. Og så hørte de suset fra ei dame som strøk forbi på sparken sin borte ved Tråsnella. Svisj, svisj.

- Du kan få låne kikkerten min, sa Gunnar til klassevenninnen. Han var ni år, veldig nysgjerrig, og hadde bestandig med seg en liten kikkert.

Berit tok imot kikkerten og holdt den foran øyene. Men det eneste hun så var månen. Den var mye større nå. Den lignet på et fjes med munn og nese og noen store glugger til øyne. Derfor snakker de voksne om mannen i månen. Men på skolen sa læreren at ansiktet til månen egentlig var svære hull etter gamle vulkaner. Krater, het det.

- Oj! hylte Berit. – Der var det igjen!

- Hva ser du? spurte Gunnar og prøvde å rive til seg kikkerten sin.

- Det er… Det er…Det er julenissen! svarte Berit. Hun visket bare nå. – Det var nissen som fløy forbi månen! Han satt i en slede. Og foran den var det fullt av reinsdyr. Minst ti stykker, altså.

Gunnar begynte å flire. Han lo og lo, og syntes at spøken til Berit var veldig artig. Ja, Gunnar lo så han ristet, og plutselig så mistet han fotfestet. Han gled og ble liggende og baske og rulle i snøen under den flotte julegrana.

Berit syntes han lignet en levende julegave der han lå og sprellet under julelysene på torget. Til slutt viklet han seg inn i ledningene til julelysene. Stikkontakten løsnet og lysene sloknet. Gunnar slikket seg rundt munnen mens han prøvde å komme løs. Da kom tunga hans borti støpselet. Det var det strøm i. Og plutselig så Berit at det røk ut av ørene til Gunnar. Det sprutet gnister ut av munnen hans og han vrælte så fælt at dama på sparken kjørte rett i grøfta.

- Jeg fikk zzzztrøm i meg, stammet Gunnar da det endelig sluttet å ryke og gnistre av ham.

- For en dumming, tenkte Berit og kikket opp på månen igjen. Nå hang den der helt alene. Trodde hun, ja. Men noe foregikk høyt oppe i lufta. 

Tirsdag: Da nissen råkjørte.

 

Publisert 13.12.2010


Tilbake

Send inn din kommentar til saken:

Alle felter må fylles ut. Innholdet blir sjekket av redaksjonen før det legges ut. Meldinger med lenker blir ikke lagret.

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse